Om sexologiske samtaler
Hva er en sexolog, og hva gjør en sexolog?
En sexolog arbeider med spørsmål om seksualitet og seksuell helse. Det kan dreie seg om problemer med lyst, ereksjon og orgasme, men også om fantasier, identitet, seksuelle interesser, grenser og relasjoner.
Sexologisk hjelp kan bestå av samtaler, faglig informasjon, kartlegging, råd og konkrete øvelser. Noen ønsker å løse et problem, mens andre vil ha svar på spørsmål eller forstå seg selv bedre.
Har alle sexologer samme utdanning?
Nei. Sexolog er ikke en beskyttet yrkestittel i Norge. Sexologer kan derfor ha forskjellig grunnutdanning og videreutdanning.
Noen er autorisert helsepersonell, for eksempel sykepleiere, psykologer eller leger. Andre har en annen faglig bakgrunn.
Nordic Association for Clinical Sexology (NACS) har en egen faglig godkjenningsordning. Et medlemskap i NACS er ikke det samme som en slik godkjenning.
Mulige arbeidsformer
Hva gjør en sexolog i praksis?
En sexolog kan bruke forskjellige arbeidsmåter. Her er sju eksempler på metoder innen sexologi.
Eksemplene beskriver metoder generelt. I mine samtaler kan vi kartlegge situasjonen, gå gjennom faglig informasjon, snakke om kommunikasjon og refleksjonsoppgaver, og vurdere frivillige øvelser sammen.
1. Kartlegge problemet
Vi undersøker hva som skjer, når problemet oppstår, og hvilke forhold som kan spille inn. Ved ereksjonsvansker kan det for eksempel være relevant å se på forskjeller mellom sex alene og med partner, stress, medisiner og kroppslige symptomer.
2. Gi faglig informasjon
Du kan få forklaringer på hvordan lyst, opphisselse, ereksjon og orgasme fungerer, og hvilke forhold som kan påvirke dem. Vi kan også gå gjennom vanlige misforståelser om seksualitet.
3. Arbeide med prestasjonsangst
Vi kan undersøke hvilke tanker og bekymringer som oppstår før eller under sex. Ved prestasjonsangst kan vi blant annet arbeide med å redusere kontrollen over ereksjon eller orgasme.
4. Øve på kommunikasjon
Vi kan øve på hvordan du forteller en partner om ønsker, fantasier, problemer eller grenser. Det kan være aktuelt å prøve ut formuleringer eller spille gjennom en samtale.
5. Se nærmere på skam og egne verdier
Vi kan snakke om hvorfor bestemte fantasier, interesser eller erfaringer vekker skam. Det kan også være nyttig å skille mellom egne ønsker og forventninger fra familie, kultur eller andre.
6. Bruke øvelser og hjemmeoppgaver
Du kan få forslag til øvelser som handler om nærhet, kommunikasjon, kroppslig oppmerksomhet eller refleksjon. Øvelsene er frivillige og gjennomføres privat, alene eller med partner.
7. Følge opp det vi har jobbet med
Hvis vi avtaler flere timer, kan vi gå gjennom hva du har prøvd siden sist, hva som har fungert, og hva du ønsker å arbeide videre med.
Variasjon, plager og ansvar
Det uvanlige er ikke automatisk et problem
At en seksuell fantasi eller interesse er uvanlig, betyr ikke at det er noe galt med den.
Det er likevel viktig å skille mellom frivillige seksuelle interesser og handlinger som innebærer tvang, skade eller brudd på andres grenser.
En sexolog kan hjelpe deg med å forstå egne interesser og hvordan du ønsker å forholde deg til dem.
Informasjon og helsehjelp
Hva en samtale kan og ikke kan gjøre
Seksuelle problemer kan også ha kroppslige årsaker. For eksempel kan ereksjonsvansker, smerter ved sex eller endringer i seksuell funksjon henge sammen med sykdom eller medisiner.
Ved nye eller vedvarende symptomer bør du kontakte fastlege. Sexologiske samtaler kan være et supplement, men erstatter ikke nødvendig medisinsk undersøkelse eller behandling.
Eksempler fra sexologisk arbeid
Hva kan det bety i praksis?
Ulik sexlyst
Problem: Den ene partneren har mer lyst på sex enn den andre. Det fører til press, avvisning eller konflikter.
Mulige tiltak:
- Utforske hva sex og intimitet betyr for hver av dem.
- Undersøke hvordan initiativ, avvisning og forventninger oppleves.
- Snakke om spontan og responsiv lyst.
- Øve på å uttrykke behov og grenser uten at det blir et krav om sex.
- Hvis begge ønsker det, utforske nærhet uten forventning om samleie eller orgasme.
- Evaluere hva som oppleves trygt og tilfredsstillende for begge.
Mål: Finne løsninger begge kan være fornøyde med, uten at noen skal føle seg presset til sex.
Ereksjonsvansker
Problem: En person opplever gjentatte ereksjonsproblemer og begynner å grue seg til sex.
Mulige tiltak:
- Kartlegge når vanskene oppstår.
- Utforske mulige kroppslige, psykiske og relasjonelle forhold.
- Legge merke til tanker knyttet til prestasjon.
- Se på hvordan kontroll og overvåking av ereksjonen påvirker presset.
- Vurdere frivillige øvelser med nærhet uten krav til ereksjon.
- Utforske ønsket seksuell aktivitet gradvis, dersom det passer.
- Vurdere fastlege ved nye eller vedvarende kroppslige symptomer.
Mål: Redusere prestasjonsangst og bekymring, samtidig som mulige medisinske årsaker blir vurdert.
Skam knyttet til fetisjer eller BDSM
Problem: En person skammer seg over seksuelle interesser eller fantasier og er redd for hva de sier om vedkommende.
Mulige tiltak:
- Utforske hva interessen innebærer for personen.
- Undersøke hvor negative forestillinger kan komme fra.
- Skille mellom fantasi, ønske og handling.
- Utforske selvforståelse og egne verdier.
- Eventuelt forberede hvordan interessen kan tas opp med en partner.
- Snakke om hvordan egne ønsker kan ivaretas med respekt for andres grenser og samtykke.
Mål: Forstå interessene bedre og redusere skam, uten at målet nødvendigvis er å endre eller leve ut fantasiene.
Sjalusi i et åpent forhold
Problem: Et par har åpnet forholdet, men den ene opplever sterk sjalusi eller usikkerhet.
Mulige tiltak:
- Undersøke hva sjalusien handler om.
- Kartlegge behov for trygghet, bekreftelse og forutsigbarhet.
- La begge formulere egne ønsker og grenser.
- Sammenligne hvordan partene forstår avtalene de har gjort.
- Arbeide med kommunikasjon og eventuelle justeringer.
- Vurdere om relasjonsformen fungerer for begge.
Mål: Finne ut hva sjalusien handler om, hvilke grenser begge trenger, og om relasjonsformen fungerer for dem.
Et metodeeksempel
Sensate focus: berøring uten prestasjonskrav
Sensate focus er en type berøringsøvelse som blant annet brukes ved seksuell prestasjonsangst.
Partnerne setter av tid til å berøre hverandre uten at målet er samleie, orgasme eller ereksjon. I stedet retter de oppmerksomheten mot hvordan berøringen føles.
De kan stoppe eller endre øvelsen når som helst. Etterpå kan de snakke om hva de likte, og hva de eventuelt ønsker annerledes.
Slike øvelser passer ikke for alle. Ved smerter, tidligere overgrep eller seksuelt press må det vurderes særskilt om øvelsen er egnet.
Dette er generell informasjon om metoden. Sexologen deltar ikke fysisk i seksuelle øvelser.
Slik kan et samtaleforløp se ut
- Kartlegging: Vi finner ut hva du ønsker hjelp med, og hvilke forhold som kan påvirke situasjonen.
- Forstå problemet: Vi ser nærmere på mulige årsaker og hva som gjør problemet vanskelig.
- Velge tiltak: Vi blir enige om aktuelle råd, øvelser eller andre ting å prøve.
- Oppfølging: Vi går gjennom hva som har fungert og hva som eventuelt bør endres.
- Avslutning: Vi avslutter når du ikke ønsker eller trenger flere samtaler.
Hva kan jeg tilby?
Jeg er autorisert sykepleier med spesialisering i psykisk helse, har 20 års klinisk erfaring og arbeider som sexolog. Jeg er medlem av Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS).
Du kan bestille en samtale både for konkrete seksuelle problemer og for spørsmål du ønsker å snakke med en fagperson om.